Hverdagsrutiner og kjærlighet

Er du tilbake fra sommerferie og avkobling? Gruer du deg litt til at hverdagen setter inn eller er det godt? Kanskje hverdagsrutiner er bedre enn sitt rykte. Noe det kan være verdt å reflektere over når vi stadig oppfordres til å gi slipp på gammelt for å gjøre plass til nytt. Da min kjære mor stod ovenfor sin store transformasjon for snart 4 år siden kjempet hun med nebb og klør for å oppleve sin normale hverdag en siste gang. Selv om det er såpass lenge siden famler fingrene mine på tastaturet. Kan jeg skrive om dette? Vil jeg? Nølende først, men så blir jeg sikker – ja, jeg både kan og vil. I håp om å inspirere en og annen sjel til takknemlighet og glede over de utskjelte hverdagsrutinene.

På sykehuset

Ut av det blå havnet min mor i begynnelsen av september 2009 på overvåkningen på sykehus for store problemer med hjertet. Der fortalte hun alle som lånte et øre hvor mye hun gledet seg til å bli oldemor i oktober. Etter forskjellige prøver og tester, og atter nye, fikk vi 2 uker senere beskjed om at hun hadde kreft og bare måneder igjen å leve. Det var en mandag. Fra samme dag motsatte hun seg den cellegiftskuren legene ville gi henne – hun skulle hjem en tur først. Tilstanden var såvidt dårlig at legene ikke ville slippe henne og insisterte på å starte kuren umiddelbart. Det var blankt nei til det fra mor. Da vi dro for å besøke henne på sykehuset fredag morgen fikk vi til vår store overraskelse høre at hun skulle få lov å reise hjem den helgen likevel. I ettertid forstod vi at noen hadde sett at det var siste sjanse. Senere på dagen fikk hun ambulansetransport hjem og ble båret inn på båre – hun var ikke i stand til å gå selv.

Hjem til hverdagen

Det første hun ville gjøre var å sitte i godstolen sin. Et monster av en stol hun hadde tilbragt mange timer i. Vi småpratet litt og satt bare der når hun av og til døste av. Så kom tiden for kveldsmat. Hun og far hadde sitt faste rituale med brødskiver, pålegg, melk og en kopp kaffe ved kjøkkenbordet. Vi sa til henne at vi ville smøre brødskiver og gi til henne slik at hun kunne bli sittende i den gode stolen sin. Men, det skulle hun IKKE ha noe av, nei! Vi skjønte raskt at det var et stort poeng å følge hverdagsrutinen nøyaktig slik den var. Hun klagde til og med på at søsteren min og jeg befant oss i huset – det var ikke normalt ved leggetid en fredagskveld….. Vi tuslet ut av kjøkkenet og satt stille som mus på stua. Siden hun var så dårlig og måtte hjelpes med det meste, hadde vi fått tilkjørt en sykeseng fra pleiehjemmet til å sove i slik at det skulle være lettere for henne selv, oss og hjemmesykepleierene å hjelpe henne. Men, da vi foreslo det ble det direkte månelyst. HUN skulle sove i sin EGEN seng – det var sikkert!

Hvil i fred

Mor sov som en sten den natten. Og til mye lenger ut på morgenen enn det hun hadde gjort på mange herrens år. Etter morgenstellet, utført av hjemmesykepleiere, ble hun hjulpet på plass i godstolen sin. Vi hadde kontakt med henne i noen få minutter, så forsvant hun inn i en dyp døs. En av hjemmesykepleierene ble værende og tok oss til side og sa “hvis det er flere som vil være med henne mot slutten bør de komme nå”. Mor døde den kvelden, 70 år gammel. Hjemme i sin egen godstol med familien rundt seg. Et gjensyn med sine hverdagsrutiner var alt hun ønsket seg sine siste dager på jorden. Det er vi svært takknemlig for at hun fikk.

Hverdagsrutiner

I snart 4 år har hverdagene vært det kjæreste jeg har. Det betyr ikke at jeg ikke kan forandre på noe. Det betyr bare at jeg vil gjøre dem så innholdsrike og verdifulle jeg er i stand til å klare. Hva med deg – er du glad i hverdagene dine?

    Jeg elsker hverdager, og det er heldigvis dem det er flest av. Nydelig blogg om de små og nære tingene Gerd Jorunn <3 🙂

    Kjære Gerd . Jeg tror at hverdagene er det beste i livet ! Det å fylle dagen med noe meningsfylt, være frisk nok til å være aktiv ! Det er godt med helg og ferie, men jeg tror vi trenger hverdagen! Lykkelig er den som finner gleden i hveragen 🙂

    Så vakkert skrevet, Gerd. Jeg sitter her med tårer i øynene. Jeg elsker hverdager. Hverdagene er de aller aller beste 🙂 God klem til deg, vakre du <3

    Anne Lill. says:

    Tusen, tusen takk Gerd Jorunn, det var nydelig at du delte dette! Hverdagene det er jo livet, så det å ta imot dem i de ulike valørene de kommer i og fylle dem på best mulig måte er min oppgave 🙂 Gjør en rik dag!

    Mona Nysveen says:

    Det var en rørende historie. Ja, det kjente og kjære er mye verdt. Den som er kronisk syk lærer seg ofte å sette pris på de små tinga i dagene. Bare det å kunne klare å stå opp om morran og tll og med har krefter til å være oppe en hel dag er en stor ting. Jeg tror nesten man får et forsterket sanseapparat. Man legger merke til små detaljer som friske mennesker i farta antakelig ikke gjør. I hvert fall blir galgenhumoren velutviklet. Leve humoren sier jeg. Hverdag og helg er ikke så godt å skille på hele tiden. Faste holdepunkter i livet har med trygghet å gjøre. Ønsker deg en god dag

    Nydelig skrevet om hverdager!! En historie som får meg til å sette pris på hverdagen slik den er. Jeg liker rutiner, jeg liker å få på jobb, liker å komme hjem, lage middag. Elsker å få trening i rutine, morgensmoothien på plass og alt det vanlige. Jeg tror at vi alle egentlig liker hverdagene, og bare behøver å justere de litt dersom man føler at noe gnager. Takk for å påminne oss om at hverdagene er dyrebare! Krydrer vi de med litt ferie og en dash med fest er livet fantastisk! Takk for gode ord!

    Flott og rørende skrevet 🙂 Jeg har hatt en super sommer, og virkelig ladet batterier. Jeg kjenner allikevel at det er godt å komme tilbake til hverdagen og de små tingene igjen. Viktig å sette pris på de små tingene, og ha rutiner på å gjøre dagene gode. Takk skal du ha for bloggen 🙂