Myten om selvdisiplin

Det er snart duket for et nytt år. I tradisjonen tro vil mange avlegge nyttårs-løfter til seg selv og/eller andre. Velkjent er det også at mange vil “sprekke” – etter noen dager eller uker. Etter det er gjengangeren, en smule beskjemmet, å påberope seg manglende selvdisiplin eller viljestyrke.

Men stemmer det? Er det virkelig selvdisiplin og viljestyrke det handler om? Vi har så lett for å tro på disse begrepene, men vet vi hva de egentlig betyr? Jeg gjorde det ikke, skulle det vise seg for noen år tilbake.

Selvdisiplin

Den opprinnelige betydningen av ordet “disiplinere” var “å instruere” eller “å lære opp”. Her var det med andre ord snakk om en lærer-elev situasjon der den første også hadde en klar autoritet over den andre. Selvdisiplin skulle da innebære at det er en del av psyken med en klar autoritet over en annen del. Vel – i følge nevro-forskere stemmer ikke dette. Ulike deler av hjernen med forskjellige prioriteter og roller fyrer opp samtidig og hvilken del som vinner er avhengig av biologi, personlig historie og situasjon. Ikke av et karaktertrekk kalt “selv-disiplin” eller “viljestyrke”. (Referanse: Tara Mohr, Playing Big som igjen har referanse til en rekke forskningsstudier). 

Et annet syn

Dette kan også beskrives som at gamle vaner eller autopiloter får overtaket. Eller på mitt språk – dominerende/rådende aspekter av personligheten. At det finnes andre instanser i oss som vil noe annet er også et faktum når vi tar endringsbeslutninger. Min erfaring er at det nytter lite, eller i verste fall er en selv-fiendtlig atferd å prøve å undertrykke noe av det som lever i oss. Derfor skal du heller ikke uten videre godta et tilbud om “omprogrammering”. Det kan bli som en trykkoker som eksploderer. Vi trenger å se dypere enn (u)vanen og ønsket endring i atferd. NB! Ikke i stedet for, men i tillegg til!

Drivkreftene

Et praktisk og psykologisk klokt sted å starte er å være oppriktig nysgjerrig på hvorfor du gjort som du har gjort – altså det du nå vil endre. Du aksepterer kanskje ganske lett at i naturen skjer ingenting uten at det har sin hensikt. Slik er det også med den menneskelige psyke. Til tross for at vi i nå-situasjonen kan se at noe vi gjør ikke gir det resultatet vi gjerne vil ha, så gjør vi det fordi det har gitt oss noe verdifullt tidligere (og trolig til dels fortsetter å gjøre det). Prøv å finne ut hvilke(t) menneskelige behov du har fått, eller søkt å få, dekket gjennom den (u)vanen du vil endre. Nøkkelen er ikke å avvise disse behovene, men å ta de på alvor og undersøke hvilke andre og bedre måter du kan ivareta de på.

Dernest – hva er den virkelige grunnen til at du vil gjøre forandringer? Det kan kanskje være at “det gamle” ikke gir deg det du søker. Det kan være at det du gjør også har (bi)virkninger som er svært uønsket. Det kan være at du synes du bør, skal, må….?

Suksess

Når du nå vet mer om hva som ligger bak din gamle vane og det nye du søker gjenstår det først og fremst å favne at begge delene er i live i deg. Dernest vil jeg påstå at du har mangedoblet mulighet til å lykkes med endringen du vil ha hvis det er noe du virkelig ønsker fremfor noe som havner på bør, skal, må… listen din. Få det klart for deg hvordan du vil ha det bedre med å være deg – komme nærmere å like deg selv, like det du gjør og hvordan du gjør det (se bildet) gjennom endringen du søker. Sett målet deretter. Eksempel: Jeg vil ha det så uendelig mye bedre med å være meg når jeg nå slutter å bruke penger jeg ikke har på ting jeg egentlig ikke trenger for å gjøre inntrykk på mennesker jeg ikke liker.

For de aller fleste av oss hjelper det også å sette opp enkle strukturer som støtter opp om endringen vi vil ha og gjør det lettere å gjennomføre. Skal jeg unngå potetgull (eller hva som helst) gjelder det å ikke ha det tilgjengelig. Går ikke det skal jeg gjøre det så vanskelig som mulig å få tak i.

Skal jeg bli i bedre fysisk form må jeg sette opp en rutine. For deg som det passer for – gjerne avtale om faste tider med venner eller trenere.

Ikke min personlige favoritt, men for mange vil det hjelpe å finne noen å “rapportere” til. En velvillig slektning eller venn. Kanskje også en coach (som likevel er blant mine favoritter).

Lag deg en plan! La perfeksjonisten hvile – planen kan være så enkel som det er mulig å bli. Men se for deg hvor langt du skal komme til hvilken tid for å nå dit du vil. Trekk fra halvparten og du nærmer deg noe.

Og ta høyde for at det sprekker i blant. Det er ikke et tegn på at du ikke klarer, mangler selvdisiplin eler viljestyrke. Det er bare et tegn på at du fikk et lite avbrudd og må ta en aldri så liten re-start. Sjekk hva som utløste sprekken og modifiser planen din for å unngå sprekken neste gang.

Lykke til og Riktig Godt Nytt År! Med eller uten endringsplaner.

p.s.

når du ser noen du tror oppnår det de gjør på grunn av selvdisiplin eller viljestyrke – se en gang til. de har sannsynligvis noe de inderlig ønsker å få til (en drivkraft) som gjør at innsatsen er verdt det de eventuelt måtte gå glipp av. ikke selvdisiplin, men (for)mål!