Når vi dømmer oss selv nord og ned

Det er ikke få ganger jeg har lyttet til coachingkunder, venner og andre som dømmer seg selv og sine tidligere valg eller handlinger nord og ned. Har jeg selv gjort det? Du kan jo gjette….

Min erfaring er at de fleste av oss er overbevist om at det er nødvendig å være hard med seg selv for å bli bedre, opptre bedre, være bedre og få det bedre.

Noe som neppe er underlig slik denne overbevisningen kommer til uttrykk fra så mange hold i vårt samfunn og vår kultur. Men er det sant? Over de siste årene har jeg enda mer enn i yngre år verdsatt helomvendingen – den som starter med “Tenk om det er omvendt?”. Mye tyder på at det er et høyst relevant spørsmål.

Mitt fundament

Jeg må starte med å fortelle at jeg har et grunnsyn som handler om at de aller, aller fleste mennesker tar de beste valgene de kan ta, ut fra hvilke ressurser de har tilgjengelig, i det valget tas. Nei, det blir ikke alltid et heldig utfall og etterpå kan vi klandre oss selv for alt vi burde, kunne, skulle ha forstått.
Men – hvis sannheten er at det forsto vi faktisk ikke der og da – hvorfor skal vi da klandre oss selv? Vi gjorde jo akkurat det vi trodde var det beste selv om det skulle vise seg etterpå at det ikke var det.

Tenk om det er omvendt

Det er ikke bare min egen erfaring eller en coach´s “feel good” filosofi, men nyere forskning forteller oss at evnen til å føle med oss selv (og det vi gjorde) har stor betydning for å lykkes bedre senere. Ikke selvmedlidenhet, men selv-medfølelse. Altså – akseptere at vi er mennesker og ikke perfekte guder/gudinner.

Selv-medfølelse betyr å se sine egne feil og tilkortkommenhet med vennlighet og forståelse. Ta inn at du gjorde ditt beste i situasjonen som endte “galt”.

Det betyr på ingen måte å gi slipp på sine egne standarder for hvordan man vil være, hva man vil gjøre eller hva man ønsker å oppnå. Det betyr heller ikke at du vil la være å gjøre ditt beste for å rette opp og gjøre det bedre fremover. Men når vi ser på feiltakelsene med vennlighet og forståelse (for at vi gjorde det beste vi kunne – akkurat da), så skjønner vi at det er mulig å endre på. Når vi ser på det som en karakterbrist, et “håpløst meg” eller tilsvarende, er risikoen stor for at vi bare gir opp.

Konklusjon

Det beste vi kan gjøre etter å ha feilet eller gjort noe dumt er å kutte ned tiden (vi klarer neppe å kutte ut) for selv-fordømmelse. Prøv å bedømme det du valgte/gjorde som du ville ovenfor en venn og anvend det samme på deg selv. Ta vare på verdiene du virkelig ønsker å leve opp til samtidig som du tar omsorg for hvorfor det ikke alltid blir slik. Bare et menneske, men også et menneske som vil.

Kilder:

meg selv :), kunder, venner og https://hbr.org/2012/09/to-succeed-forget-self-esteem.html?cm_mmc=SocialHub-_-3271-_–_-7865394052258756720

 

photo by: qthomasbower