Overgang

Det har gått nesten 3 år siden min siste bloggartikkel. Det ble en mye lenger pause enn jeg hadde tenkt. Deler av denne tiden har handlet om det tåkete landskapet. Landskapet der det eneste som er klart er at noe er over og det ennå ikke synes som om noe nytt skal begynne. 

 

Etter hjerneblødning og enda en stor operasjon året etter (se: Tilbakeblikk) lurte alle rundt meg, meg selv inklusive, på om jeg ville bli som før. Gjøre det samme som før. Være den samme som før. Det var underforstått hos alle at det var det ultimate målet. Den utålmodige siden av meg (Pådriveren) presset på. Kom i gang! Gjør ditt, gjør datt! Og jeg prøvde. Men ingenting av det jeg prøvde på, være seg med jobb, hus- eller hage, gjorde annet enn å sende meg inn i langvarige perioder med total utmattelse. Den 500 meter lange strekningen til butikken kunne på sitt verste ta opptil 1,5 time.

Overganger

Dette var i seg selv nok til å sende meg inn i en identitetskrise. Uansett situasjon hadde jeg alltid hatt min store arbeidskapasitet å stole på. Med få unntak har den livet gjennom hjulpet meg til å levere solide resultater og oppleve mestring. Var den borte? For alltid?

Det er en lang historie med mange tråder mellom da og nå. Noe av det kommer jeg nok til å skrive om i bloggen min etterhvert. Svaret på spørsmålene mine om arbeidskapasitet er delvis ja og heldigvis bare delvis. Denne gang er det imidlertid dette med store overganger på det indre plan jeg ønsker å skrive noe om. Uansett om de kommer i to-spann med det vi kan kalle ytre hendelser eller ei, innebærer de tre elementer:

  • gi slipp på det gamle
  • tåke-landskap eller kaos
  • ny begynnelse

Noen beskriver dette som faser, men jeg opplever det mer som om de overlapper hverandre og at man kan vandre mye frem og tilbake mellom disse elementene. Dog er jeg enig i at “ny begynnelse” kommer senere inn i bildet enn de andre to.

Gjenkjennelse av overganger

Vi har mange overganger i livet. Noen av de godt kjent som fra barn til ungdom, ungdom til voksen, fruktbar til ikke fruktbar osv. Mye mindre omtalt er disse skiftene vi har på det indre plan. De kan være knyttet til de kjente overgangene eller ytre hendelser, men behøver ikke være det.

Her er en liste over noen tilstander som kan indikere at du befinner deg i et indre skifte:

  • din vante måte å være på eller gjøre tingene på kjennes ikke bekvemt lenger
  • du går løs på oppgaver som først synes lystbetont eller som ikke noe problem, men lufta går ut av ballongen etter kort stund
  • rastløshet
  • aktiviteter eller samvær som pleier å gi glede gjør det ikke lenger
  • småprat om trivialiteter irriterer deg (evt. mer enn vanlig)
  • du kjenner deg plutselig fremmed for deg selv eller usikker på hvem du egentlig er
  • du får ikke grep om hvordan du vil at fremtiden din skal være/hva du selv vil
  • du er mer følsom/sårbar enn vanlig
  • du begynner å tenke på enkelte muligheter du har vurdert tidligere, men ikke valgte

Merk at ingen av oss nødvendigvis har alle punktene eller at noen av de i seg selv må bety at et indre skifte er på gang. Det kan også være at du kjenner helt tydelig at du er så ferdig med noe (en jobb, relasjon, aktivitet) som det er mulig å bli. Og ikke vite hvordan du kan gi slipp eller hva nytt som skal komme inn i stedet.

Tåkelandskapet

Dette er som larven som har kommet til puppestadiet. Inne i en kokong fylt av slim og rot. Noe går i oppløsning, noen deler blir med og transformeres. Akkurat nå er det hverken en larve eller en sommerfugl.

Det er en vanskelig tilstand. Både det ytre og indre presset på å komme videre, eventuelt “bli deg selv igjen” er stort. Vi setter gjerne ting i gang, men mister energien ganske så fort. Fordi det nye som skal oppstå er ikke klart for oss ennå.

For meg har dette landskapet også inneholdt et hav av emosjoner. Noe av det skulle etterhvert lede meg frem til en viktig del av det nye, men det kunne jeg ikke se når det pågikk.

Hva kan vi gjøre?

Vel, det er ingenting vi kan gjøre for å påskynde prosessen. Men vi kan gjøre noe for å støtte den og for å leve med den mens den pågår:

  • (er)kjenne hva som foregår
  • vite at det er normalt og vanlig
  • ta vare på oss selv ved å sette grenser for omverdenen og dens krav
  • skape rom for refleksjon og tilstedeværelse i prosesseringen
  • være tålmodige med oss selv
  • finn ord som beskriver hvordan du har det (skriv eller snakk med den venninnen som vil undres sammen med deg)
  • hold fast i det som er klart og tydelig for deg om veien videre selv om det kanskje bare er et lite glimt
  • vit at det går sin gang og tar slutt selv om du ikke vet når

Og til slutt – NEI, du er IKKE lat, surrete eller treg! Og husk at kokongen er nødvendig når dette pågår!